30 days challenge: dag 2

Dagens utfordring var utrolig vanskelig(jepp.. dag TO liksom). Jeg er en person som har liker og gi av meg selv, så det er få ting INGEN vet om meg. Men her er iallefall noen ting ikke alle vet: 

 

♦ Jeg elsker elsker elsker oppmerksomhet og får virkelig et kick av at folk ser på/snakker om meg. Det kommer nok godt med når man holder på med teater, man må kunne ta imot både rare blikk og latter. Folk kommer for å se,ta bilder og høre på deg. Særlig når man holder på med improvisasjon, som jeg har drevet en del med de siste årene. AH, oppmerksomhet er livet. 

 

♦ Når det er sagt er jeg utrolig opptatt av å lytte til det andre har å si, og tilbakemeldinger er veldig viktig for meg. Jeg er en person som liker å lytte til andre sine meninger og problemer. Om det er noe jeg kan hjelpe med eller ikke. Det er utrolig viktig å vise at man bryr seg om hvordan andre har det og om hva de mener og tenker. 

 

Bildet er fra UKM fylkesmønstringa for troms/nordland/svalbard. Jeg er til høyre, og sammen med de to andre herlige jentene i teatersport-gruppa jeg er med i. 

♦ Jeg HATER H.A.T.E.R allt som har med leger å gjøre. Om det er tannlege eller sykelege har ingenting å si. De kan reise til blokksberg for allt jeg bryr meg. Nå har jeg utrolig respekt for det de gjør, særlig de som oppererer, det er noe jeg aldri kunne gjort selv så det respekterer jeg veldig. Jeg skulle bare ønske jeg aldri trengte å se/snakke til eller høre på en selv. Altså hadde jeg blitt veldig fornøyd om sånne tinng kunne bli sensurert på tv. INGEN har behov for å se et bankende hjerte eller en magesekk bli opperert, og om man har det så har man alvorlige problemer og burde virkelig oppsøke hjelp. sprøyter og puls, ÆSJ!

 

♦ Jeg trives aller best hjemme og er derfor sjeldent på fest eller ute med venner. Dette er bare sånn jeg er, og alltid har vært. Det har ingenting med at jeg ikke koser meg når jeg ikke er hjemme, men jeg ønsker alltid en elelr annen gang i løpet av kvelden at jeg heller var hjemme i sofaen med familien min. 

 

♦ Om jeg fikk velge mellom å stå på en scene forran flere tusen mennesker å si noe planlagt eller å gå til en helt tilfeldig person på gate  å spørre å si hva so heldst hadde jeg valgt det første. Jeg er så innmari dårlig på førsteinntrykk, og vet aldri hva jeg skal si for å holder/starte en samtale. Nei, da velger jeg heller å snakke forran en folkemengde og å vite akkurat hva jeg skal snakke om, så kan jeg heller improvisere derfra. 

 

♦ Om jeg fikk bestemme ville hele livet mitt vært planlagt til punkt og prikke. Jeg hater å måtte ta ting som det kommer og liker best om jeg kan skrive ned lister og planlegge absolutt allt. 

 

 

♦Jeg hater sport. Makan til unødvendig dritt. MAKAN TIL DRITT! Det verste er nok fotball, og jeg er ganske sikker på at mye av frustrasjonen min ligger i nettopp fotball. Talentløs er dere, hele gjengen. Det gir absolutt ikke mening i det hele tatt at det skal sitte en tulling med sleik i england å tjene seg styrtrik fordi han klarer å sparke en ball inn i ett nett(noe de forresten ofte ikke klarer!?), OH happy fuckings day. Hey, Jeg hoppet ti ganger etter hverandre i tau i går. Hvor er milliardene mine? Jævla idioter. Og mens vi er inne på dette med sport: ALLT av trening, lavkarbo og sommerkropp kan gå å legge seg. Det burde virkelig finnes viktigere i livet enn dette. Vurder eventuelt en interesse for psykologer. 

 

♦ Om det er noe som kommer lett for meg så er det kroppsspråk og annsiktsutrykk. Jeg blir så ekstremt provosert når folk ikke klarer å lage spesielle ansiktsutrykk, og se sånn og sånn ut eller å gjøre sånn og sånn. Jeg tror jeg har holdt på med teater så lenge selv (syv år, siden jeg var ti) at det er helt uforståelig for meg at det går ant å ikke klare å se sur ut på kommando. SÅ VANSKELIG KAN DET DA FOR SVARTE IKKE VÆRE!? Herregud da..

 

♦ Om jeg ikke hadde hatt et ønske om å jobbe med teater(heldst regissør, men også gjerne kostymestylist, skuespiller, teaterlærer osv. Allt mulig innen teater. dvs. ikke film) hadde jeg mest sannsynlig valgt å spesialisere meg innen kroppsspråk. Det er så utrolig interresangt hvordan kroppene våre avslører oss, og forteller andre historier enn de vi forteller selv med munnen vår. 

 

♦ Jeg har en lei tendens til å savne ting noe helt sykt mye, og når jeg kommer hjem fra en ferie eller noe lignende er det alltid utrolig vansjelig å pakke ut av kofferten fordi da følerjeg at "det virkelig er over". Derfor prøver jeg å alltid ha noe å se frem til. F.eks er jeg en av de få på min alder som virkelig storgleder meg til 17.mai fordi jeg har bygget meg selv opp til å tenke at "det gjør ikke noe at UKM Finnsnes (forrige helg) er over, da har vi jo bare kommet enda  nærmere 17.mai.". Det er utrolig rart, men det funker faktisk utrolig bra, så det er noe dere bør prøve. Overtal dere selv om at dere gleder dere mer til noe enn dere egentlig gjør. Så har dere alltid noe å glede dere til som er under en måned unna.. 

 

Nå håper jeg dette inlegget ble greit. Jeg kunne sikkert skrevet mye mer og mye mer humoristisk, men jeg er hardt forkjølet. Noe som sikkert ikke ble så mye bedre av den obligatoriske korkonserten jeg har øvd til hele uken på skolen. God help us all. Nå har jeg iallefall hatt min aller siste korøkt NOENSINNE i dag, så da er iallefall det over!

-MiaMalen ♥

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

MiaMalen

MiaMalen

16, Harstad

Hei, jeg heter Mia og er 15 år. Bloggen min handler for det meste om mote. Alle kollasjer på bloggen er laget i Polyvore! Besøk gjerne min Polyvore profil: http://miamalen.polyvore.com/

Kategorier

Arkiv

hits