Ææsj, jeg spyr!

Hei:) 

 

Jeg har hatt/har den verste dagen i på lenge akkurat nå. Og siden klokken bare er 15:30 så  har den goid tid til å bli verre før jeg slår meg til ro i en rotete seng på et enda mer rotete rom i 23:tiden i kveld. 

 

Men bare for og oppsummere dagen så kan jeg jo gjøre det enkelt. Og begynne meg begynnelsen. 

I fjor på bursdagen(12. september) min fikk jeg en iphone 3gs. å den telefonen bruker jeg enda. På det året som har gått har jeg bare oppdaget en feil med telefonen. Den har nemlig vært gjennom tre klokkestillinger(to vintertid og en sommertid) Og hver gang klokken blir stilt (den stilles av seg selv, sykt smart...) klikker alarmen. For alarmen bruker nemlig sånn ca to måneder på stille seg. Og siden den skulle stilles til vintertid natt til søndag er selvfølgelig alarmen klikk igjen (søren også akkurat nå livet mitt var blitt helt ykt perfekt!!) Og jeg, smartingen som jeg er, hadde glemt at jeg måtte sette på en annen form for alarm enn mobilen min. Så klokken 07:30 i morrest kom pappa tormende inn på rommet mitt, og sa: KOFFØR HAR DU IKKE STÅTT OPP ENDA?(herregud nordlendinger altå) og jeg bare: før at æ har LØST tel å bare få femten minnut på badet på mårran!! å da klokken slo 08:00 satt pappa i bilen og tuten om f...... bare for at jeg skulle bli ektra tresa der jeg sto på badet med tannbørsten i munnen og et kråkereir på hodet.

 

Det hele ressulterte i at jeg dro på skolen uten Mobil, Lipyl, OD-penger(som måtte leveres i dag) øredobber Og mat(eller, brødskivene var med. Men brunosten lå igjen på kjøkkenbenken og frydet seg). Så der var jeg da, på skolen, uten noen form for kommunikasjons middel Med et par tørre brødskiver OG lepper. Og med en anmerkning for "for sen innlevering" i handa. OG SÅ på toppen av det hele, bestemte min beste venn selg for og svikte meg. Den eneste som (nesten) alltid støtter meg. MR. immunforvar. (som av en eller annen grunn bestandig svikter meg hver gang jeg skal på noe jeg gleder meg til, Londontur, Oslotur, UKM fylkesmønstring Og juleaften bare for og nevne noen)

Så da måtte jeg jo komme meg hjem på et vis. Men jeg hadde jo ikke telefon så å ringe hjem var sjanseløst. Etter hvert fikk jeg lånt meg en telefon. Og jeg ringte pappa, men han hadde selvfølgelig ikke glemt den litt sure episoden på morrakvisten. Og trodde selvfølgelig ikke på meg da jeg sa jeg var syk. Og han kunne uansett i hente meg. Fordi han att i et møte. Og moren min er frisør, så jeg sjønte rakt at der var det ingen hjelp å få. Så da måtte jeg ta saken i egne hender da, Og satse på og Klare og dra meg til busstoppet over gata for og få satt meg påen av de sikkert 20 forskjellige bussene som går forbi huset mitt hver andre time. 

Dette hadde jo normalt sett vært enkelt, vit jeg hadde hatt mobilen min, med bussrute appen på. Og siden det og gå helt ned til byen(det er ikke langt i det hele tatt, men når jeg først har begynt å overdrive så..) virket ykt langt fra noe jeg hadde tenkt å ta meg til på det tidspunktet. Måtte jeg bare gå til jobben til mamma da. å lå jeg der et par timer og hadde det helt jæ... Og nå er jeg kommet meg hjem. Og nå, etter å ha spydd et par ganger, føler jeg meg litt bedre. Nå fant jeg netopp ut at jeg egentlig skal på teater (dramaøving på kulturskolen)  i dag. 


(Andrea og meg. Bildet er fra 8.klasse. Den dagen ble jeg å syk på skolen. Da skulle jeg til London et par dagen etterpå)

Jeg tenkte jeg skulle ta å svare på 99 spørsmål nå, bare for å ha noe å gjøre. Så de kommer om en liten stund.

 

ÅÅÅH, DRITTDAG!

 

-MiaMalen (ps. beklager evnt. skrivefeil, jeg er syk!)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits